Virkninger fra klimaendring på skogbruk i Østersjøregionen

I globalt perspektiv forventes klimaendringen å ha beskjeden virkning på skogbruksproduksjonen på kort og lang sikt (IPCC, 2007a). Skogbruket kan likevel påvirkes av klimaendring på flere måter. Det er sett på flere virkninger fra klimaendring på skogbruk i denne verktøykassen, f.eks. økt risiko for skogbrann i Europa (Camia et al., 2008; van der Linden og Mithchell, 2009), økt netto primærproduksjon (Bergh et al., 2010) og endret skogdekke (EEA, 2008).

Sammendraget av virkningene på skogbruket er presentert i Tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på skogbruket i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarier tolket ut fra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen)

Virkninger fra klimaendring på:

SVE

FIN

EST

LAT

LIT

RU

TYS

Skogdekke ↑↑ ↑↑ ↑↑
Fare for skogbrann ↑↑
Frosthendelser etter knoppskyting ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↓↓
Barkebilleangrep ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑
Netto primærproduksjon av trær ↑↑
Netto primærproduksjon ↑↑ ↑↑ ↓ 

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner:

Skogdekke (Europa)
Fare for skogbrann (Europa)
Risiko for skogbrann (Nord-Europa)
Skade på skog (frosthendelser etter knoppskyting og barkebilleangrep) (Europa)
Netto primærproduksjon av trær (Sverige)
Netto primærproduksjon (Europa)

 

Skogdekke (Europa)

EEA-rapporten (2008) inkluderte en studie av Casalegno et al. (2007) som modellerte faktiske og fremtidige dominante skogkategorier og estimerte et skifte i vegetasjonen for perioden 2000-2100 under klimascenarioet NCAR-CCM3 A1B. Det ble brukt en treklasseanalysemodell for å estimere faktisk og fremtidig fordeling av de ti mest dominante europeiske skogkategoriene. Treklasseanalysemodellen knytter observerte skogkategorier til overflatekart med miljøprediktorer. Feltobservasjonene for skog ble hentet fra Forest Focus-databasen.

De forventede endringene i skogkategorier for Østersjøregionen i 2100 sammenliknet med 2000 er tydeligst i Sverige, Finland og Tyskland (figur 1). Sverige forventes å få en skiftning mot høyere strøk av hemiboreal, nemoral barskog og blandet løvskog fra sørlige deler av Sverige til midtre deler av Sverige. Finlands sørlige halvdel forventes å gå fra boreal skog til hemiboreal, nemoral barskog og blandet løvskog. Øst-Tysklands boreale regioner forventes å ha forsvunnet i 2100. Skogene i Estland, Latvia og Litauen forventes ikke å forandre seg særlig. En generell projeksjon av skogdekket i Østersjøregionen er vist i tabell 2, tolket ut fra resultatene i EEA (2008).

Figur 1. Skogdekke med de ti mest dominerende skogkategoriene i Europa i 2000 og 2100 (kart 5.43 i EEA (2008)) (klikk for å forstørre)

Tabell 2. Generell utsikt for endring i skogdekke
(↑↑ Betydelig økning; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Fare for skogbrann (Europa)

Studien av Camia et al. (2008) estimerer tre månedlige brannfarenivåer i Europa for 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990 med utslippsscenarioet A2. Det ble brukt daglige høyoppløste data fra HIRHAM-modellen, avledet av dataarkivet fra PRUDENCE (PRUDENCE, 2001-2004). De tre vintermånedene ble ikke inkludert ettersom brannfaren er ubetydelig på den tiden av året.

Camia et al. (2008) uttalte at resultatene bekrefter at det brannutsatte området vil øke, og at brannsesongen i Europa blir lengre. Det modellerte kartet med brannværindeks (FWI) og årstidsmessig alvorlighetsgradering (SSR) viser likevel bare ubetydelige endringer for Østersjøregionen (figur 2). Resultatet for Østersjøregionen viste ingen endringer i FWI og SSR om våren (mars, april, mai). Sommer og høst (hhv. juni-juli-aug. og sept.-okt.-nov.) var det noen små endringer. SSR økte i deler av Sverige og Tyskland fra 0 til 0,5 på SSR-skalaen. FWI i Tyskland og sørlige deler av Finland og Sverige forventes å øke i fremtiden; noen regioner som i dag ligger omkring 0–5 på FWI-skalaen, forventes å få en FWI på 5–7,5 i fremtiden. En generell projeksjon av fremtidig skogbrannfare i Østersjøregionen er vist i tabell 3, tolket ut fra resultatene i EEA (2008).


Figur 2. Kvartalsvis brannfarenivå i Europa for 1961-1990, 2071-2100 og forskjellen mellom periodene (kart 5.45 i EEA (2008)) (klikk for å forstørre)

Tabell 3. Generell utsikt for skogbrannfare
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ○ Ingen eller ubetydelig endring)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Risiko for skogbrann (Nord-Europa)

En vurdering av skogbrannfare relatert til klimaendring er utført ved hjelp av den finske skogbrannindeksen (FFI) (van der Linden og Mitchell, 2009). FFI er basert på volumetrisk fuktighet i overflatesjiktet. Indeksen går fra 1 til 6, der 5 og høyere tilsvarer svært høy skogbrannfare. Klimascenariene SRES A2 og B2 ble simulert for 2000-tallet ved hjelp av SMHI-RCA for Finland, Sverige og Baltikum, med fokus på brannsesongen april-sept. Seksten lokaliteter ble utvalgt til statistisk analyse for å finne regional og temporal variasjon i brannrisiko. Antall dager med FFI-verdi over 4 og 5 ble evaluert for lokalitetene, men også for hele regionen ved hjelp av rutenettdata. Resultatet for A2-scenarioet viste at dagene med svært høy brannrisiko ble estimert til å nær dobles i løpet av 2000-tallet (figur 3). B2-scenarioet estimerer en noe mindre økning av dager med svært høy risiko. De nordligste stasjonene estimeres å få den største økningen.


Figur 3. Antall dager med svært høy risiko for skogbrann i Nord-Europa i løpet av 2000-tallet.
Resultatene for breddegradssonene er gjennomsnitt av stasjonsdata (fig. 9.16 i van der Linden og Mitchell (2009))

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Skogskade (Europa)

Gran er særlig sårbar for to værrelaterte fenomener (van der Linden og Mitchell, 2009). Det ene er frostskade etter knoppskyting, og det andre er barkebilleangrep etter uværsskade. Disse spesifikke værrelaterte fenomenene kan øke som en følge av klimaendring. Varmere klima fører til at vekstsesongen begynner før. Tidligere knoppskyting øker risikoen for frostskade om lange netter og kuldeperioder. Uværsskade produserer ynglingsplasser som kan føre til store barkebilleangrep og dermed drepe mange millioner trær. Høyere temperaturer åpner også for rask tilvekst av neste generasjon biller. Høyere temperaturer med klimaendring kan derfor føre til høyere frekvens av sverming på sensommeren og generere en andre generasjon av biller i Sør-Skandinavia. Skogskade grunnet lav temperatur og skadedyr er estimert på grunnlag av klimaprojeksjoner fra SMHI-RCA3 drevet av sju globale klimamodeller (van der Linden og Mitchell, 2009).

Estimatet for 2011-2040 indikerer en økning i antall frosthendelser etter at vekstsesongen er startet i Sverige, Estland, Latvia og Litauen (figur 4). For perioden 2070-2098 forventes antall hendelser å øke enda mer; også det sørlige Finland og Russland forventes å få flere hendelser i denne perioden. Den sørligste delen av Sverige forventes imidlertid å få færre antall hendelser i løpet av 2070-2098. Tyskland forventes å få færre antall hendelser i 2011-2040, og i løpet av 2070-2098 forventes det en enda større nedgang. En generell projeksjon av fremtidig skogskade i Østersjøregionen er vist i tabell 4 og tabell 5, tolket ut fra resultatene i van der Linden og Mitchell (2009).

Figur 4. Estimerte endringer i frekvens av antall frosthendelser etter knoppskyting for periodene 2011-2040 og 2070-2098 sammenliknet med 1961-1990 (fig. 9.17 i van der Linden og Mitchell (2009))

Tabell 4. Generell utsikt for frosthendelser etter knoppskyting
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↓↓


Svermingsfrekvensen til første generasjon barkebiller forventes å øke i mange deler av Østersjøregionen med omkring 0 til 5 år for perioden 2011-2040 og omkring 0 til 20 år for 2070-2098, begge sammenliknet med 1961-1990 (figur 5). Endringen i andre generasjon sverming forventes å øke i Tyskland og Litauen med omkring 5 år 2011-2040. 2070-2098 forventes økt frekvens av andre generasjon sverming å være omkring 5-17 år i Estland, Latvia, Litauen, Russland, Tyskland og det sørlige Sverige.

Figur 5. Estimerte endringer i svermingsfrekvens av første og andre generasjon barkebiller for periodene 2011-2040 og 2070-2098 sammenliknet med 1961-1990 (fig. 9.18 i van der Linden og Mitchell (2009))

Tabell 5. Generell utsikt for barkebilleangrep
(↑↑ Betydelig økning)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Netto primærproduksjon av trær (Sverige)

Bergh et al. (2010) beregnet virkningen fra klimaendring (økning i temperatur og CO2) på netto primærproduksjon (NPP) av trær i Sverige. Til å lage projeksjonen ble det brukt en prosessbasert vekstmodell for skogproduksjon kalt BIOMASS, for fem ulike arter. Produksjonsendringer for tre av artene er vist i figur 6. Den regionale RCA3-modellen ble brukt sammen med globalt drivende variabler fra ECHAM4/OPYC3 for å få transiente, dynamiske regionale klimascenarier. Simuleringene var basert på utslippsscenariene A2 og B2; imidlertid er bare A2-simuleringer for 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990 vist i figur 6. Figuren viser at skotsk furu, norsk gran og hengebjørk har en relativ økning i NPP 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990, med variasjon fra 15 til 45 % avhengig av region og art. Den høyeste relative økningen, 42-45 %, er estimert for norsk gran og hengebjørk lengst nordøst i Sverige. I det sørlige Sverige forventes skotsk furu å få den største økningen, omkring 30 til 40 %. En generell projeksjon av fremtidig netto primærproduksjon i Østersjøregionen er vist i tabell 6, tolket ut fra resultatene i Bergh et al. (2010).

Figur 6. Endringer i NPP (%) for skotsk furu, norsk gran og hengebjørk i A2-scenarioet 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990 (fig. 2 i Bergh et al. (2010))

Tabell 6. Generell utsikt for netto primærproduksjon
(↑↑ Betydelig økning; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Netto primærproduksjon (Europa)

A studie av Fronzek og Carter (2007) estimerte fremtidig netto primærproduksjon (NPP) ved hjelp av Miami-modellen for å beregne virkningen av sju regionale sirkulasjonsmodeller (RCM) (HIRHAM, HadRM3H, CHRM, CLM, REMO, RCAO, og RACMO2) på klimascenarier (figur 7). RCM-ene ble drevet av simuleringen HadAM3H-A2.

Resultatene for Østersjøregionen forutsier generelt økt NPP for perioden 2071-2100 sammenliknet med i dag. Høyest estimert NPP for Østersjøregionen finner vi nord i Sverige og Finland; > 40 % økning. Det sentrale Sverige og Finland forventes å få 20 til 40 % økt NPP. Det sørlige Sverige og Finland og nesten hele resten av Østersjøregionen er modellert til å få økt NPP i området 0 til 20 %. Dette omfatter derimot ikke det meste av Tyskland, der NPP forventes å avta med -20 til 0 %. En generell projeksjon av fremtidig netto primærproduksjon i Østersjøregionen er vist i tabell 7, tolket ut fra resultatene i Fronzek og Carter (2007).

Figur 7. Modellert utgangspunkt (1961-1990) (a) og endring i netto primærproduksjon mellom utgangspunktet og 2071-2100 for sju RCM-baserte klimascenarier (b) (fig. 5 i Fronzek og Carter (2007))

Tabell 7. Generell utsikt for netto primærproduksjon
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Se på virkningen i andre sektorer:

» Jordbruk
» Energi
» Bolig og vann
» Generell økonomi
» Helse 
» Natur