Virkninger fra klimaendring på naturen i Østersjøregionen

Gjennom historien har økosystemene i naturen vist evne til å tilpasse seg klimaendringer, men naturen har aldri sett en så stor menneskelig påvirkning som i dag (IPCC, 2007a). I løpet av 2000-tallet kan økosystemets evne til å tilpasse seg naturlig overskrides med forstyrrelser relatert til klimaendring og andre globale drivkrefter (ibid).

I denne seksjonen blir det trukket fram noen viktige virkninger fra klimaendring på naturen. For eksempel forventes biodiversiteten i Europa å endre seg ved at noen arter forsvinner, mens andre kommer til (EEA, 2008). Netto primærproduksjon og organisk karbon i jorda i Østersjøregionen forventes å variere med klimaendringen. Netto primærproduksjon forventes generelt å øke i regionen (Fronzek og Carter, 2007) men organisk karbon i jorda i åkre og beiteland forventes å få en mer variert utvikling (Smith et al., 2005). Denne seksjonen peker også på direkte virkninger av klimaendring på jordbevegelser, med evaluering av fremtidig risiko i Sverige (Fallsvik et al., 2007).

Sammendraget av virkningene på naturen er presentert i tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på naturen i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarier tolket ut fra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen) 

Virkninger fra klimaendring på:

SVE

FIN

EST

LAT

LIT

RU

TYS

Nyankomne plantearter ↑↑ ↑↑ ↑↑
Plantearter som forsvinner ↑↑
Erosjon ↑ og ↓
Ravineformasjon ↑ og ↓
Jordskred
Slamstrøm ↑ og ↓
Organisk karbon i jorda i åkre I nord ↓↓, i sør ↑ I nord ↓↓, i sør ↑ ↑↑
Organisk karbon i jorda i beiteland ↑↑ I vest ↑↑, i øst ↓ ↑↑

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner:

Plantebiodiversitet (nyankomne arter og arter som forsvinner) (Europa)
Utbredelsen av reptiler og amfibier (Europa)
Jord og grunn (erosjonstendens, ravinedannelse, og risiko for jordskred og slamstrøm) (Sverige)
Organisk karbon (Europa, eksklusive Baltikum)

 

Plantebiodiversitet (Europa)

Forventede endringer i antall plantearter ble tatt opp i EEA-rapporten (2008) basert på en studie gjennomført av Bakkenes et al. (2006). Bakkenes et al. (2006) brukte indikatorer som likner naturkapitalindeksen i vurderingen av biodiversitet. Indikatorene i naturkapitalindeksen avspeiler trendene i utbredelsen av artene. Integrated Model to Assess the Global Environment (IMAGE) ble brukt i analysen. IMAGE ble brukt i forbindelse med EUROMOVE-modellen, som er en økologisk modell for vegetasjon i Europa. Virkningsmodelleringen var basert på klimascenarioet HadCM2 A2.

Plantebiodiversiteten forventes å endre seg på to måter med klimaendringen: plantearter som forsvinner og plantearter som kommer til. Alle landene i Østersjøregionen med unntak av Tyskland har generelt et lite antall plantearter som forventes å forsvinne, sammenliknet med resten av Europa (figur 1). I noen områder i Østersjøregionen er det ingen arter som forventes å forsvinne, mens det i andre områder forventes å forsvinne 1-50 arter. I Tyskland forventes det at enda flere plantearter forsvinner, fra 1 til > 200 arter, avhengig av sted.

Antall plantearter som kommer til, er høyt i Sverige og Finland sammenliknet med mange andre regioner i Europa; fra 1 til 200 nye arter, avhengig av sted. De andre landene i Østersjøregionen simuleres å få 1 til 150 nye arter, også avhengig av sted. Det er store variasjoner i forventede nye plantearter i Østersjøregionen; det vanligste er simuleringer med 1-25 nye arter. En generell projeksjon av fremtidig plantebiodiversitet i Østersjøregionen er vist i tabell 2 og tabell 3, tolket ut fra resultatene i EEA (2008).

Figur 1. Forventede endringer i antall plantearter i 2050 sammenliknet med referanseåret 2000, basert på klimascenarioet HadCM2 A2 (kart 5.30 i EEA (2008) basert på Bakkenes et al. 2006) (klikk for å forstørre)

Tabell 2. Generell utsikt for nyankomne plantearter i Østersjøregionen
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ↑↑


Tabell 3. Generell utsikt
for plantearter som forsvinner i Østersjøregionen
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑

  Tilbake til listen med underseksjoner

 

Utbredelsen av reptiler og amfibier (Europa)

EEA-rapporten (2008) inkluderer modellingeringsresultater for virkninger fra klimaendring på reptiler og amfibier i Europa, basert på Araújo et al. (2006). Artenes fremtidige utbredelse ble modellert av Araújo et al. (2006) ved hjelp av fire metoder: generaliserte lineære modeller (GLM), generaliserte additive modeller (GAM), klassifikasjonstre-analyse (CTA) og feed-forward kunstige neuralnettverk (ANN). Projeksjonene i figur 2 er basert på klimascenarioet HadCM3 SRES A2.

Figur 2 presenterer nåværende antall arter, og prosentdelen stabile arter i 2050. I Østersjøregionen estimeres det generelt 80 til 100 % andel av stabile arter i 2050. For noen nordlige områder i Sverige og Finland estimeres det imidlertid 60 til 80 % andel av stabile arter. 

Figur 2. Forventet virkning fra klimaendring på utbredelsen av reptiler og amfibier i 2050 sammenliknet med dagens situasjon (kart 5.31 i EEA (2008), kilde: Bakkenes, 2007, basert på Araújo et al. 2006) (klikk for å forstørre)

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Jord og grunn (Sverige)

Fallsvik et al. (2007) har studert fremtidige projeksjoner av erosjon, ravinedannelse, jordskred og slamstrøm for Sverige 2071-2100 sammenliknet med referanseperioden 1961-1990 (RCA0/RCA3 basert på ECHAM4 A2). HBV-modellen ble brukt til å beregne vannføringen. Analysen omfattet bare områder som er sårbare for jordskred, erosjon, ravinedannelse og slamstrøm. En generell projeksjon av fremtidig risiko for erosjon, ravinedannelse, jordskred og slamstrøm i Sverige er illustrert i tabell 4, tabell 5, tabell 6 og tabell 7, tolket ut fra resultatene i Fallsvik et al. (2007).

Erosjonsrisikoen vil endre seg i mange av de analyserte områdene. Økt erosjonsrisiko er simulert for sørvestkysten og deler av nordøstkysten. I noen områder i det østlige Sverige forventes erosjonsrisikoen å avta.

Tabell 4. Generell utsikt for erosjonsfaren
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑ og ↓


Den estimerte endringen i ravinedannelse viste samme tendens som erosjon, nemlig at sørvestkysten og nordøstkysten forventes å få økt risiko for ravinedannelse.

Tabell 5. Generell utsikt for ravinedannelse
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑ og ↓


Jordskredrisikoen forventes å øke i nesten alle de analyserte områdene bortsett fra noen få områder i det østlige Sverige, der risikoen forventes å avta eller holde seg uendret
.

Tabell 6. Generell utsikt for jordskredrisiko
(↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring


Risikoen for slamstrøm forventes å øke i den nordvestlige delen av Sverige; mer enn halvparten av det analyserte området forventes å få økt slamstrømrisiko.

 Tabell 7. Generell utsikt for slamstrømrisiko
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑ og ↓

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Organisk karbon (Europa, eksklusive Baltikum)

Smith et al. (2005) vurderte fremtidige endringer i organisk karbon i jorda (SOC) i åkre og beitemarker basert på klimascenarioet HadCM3 A2. En dedikert prosessbasert SOC-modell sammen med oppdaterte databaser for jord samt scenarier for endring av klima, arealbruk og teknologi ble brukt for å vurdere fremtidig organisk karbon i jorda i åkre og beitemarker. Karbonmodellen Rothamsted ble brukt til å beregne endringer i jordkarbon på et europeisk rutenett ved hjelp av klimaendringsdata fra fire globale generelle sirkulasjonsmodeller som tok i bruk fire SRES-utslippsscenarier. Lund-Potsdam-Jena-modellen ble brukt til å beregne netto primærproduksjon (NPP). Denne endringen i arealbruk ble tolket ut fra SRES A2-scenarioet.

Sverige, Finland og Tyskland var inkludert i denne studien sammen med flere sentral- og søreuropeiske land. Resultatet viste at svenske og finske åkre forventes å få en variert endring i organisk karbon i jorda (figur 3). De nordlige delene forventes å få størst reduksjon, 10-15 tonn mindre karbon per hektar i noen områder. Organisk karbon i jorda forventes å øke med rundt 10 tonn karbon per hektar i sørlige deler av Sverige og Finland. Åkrene i Tyskland estimeres å få økt organisk karbon i jorda i nesten alle områder, bortsett fra en liten del i øst som forventes å få mindre organisk karbon i jorda. Endringen i Tyskland varierer med sted fra -2 til > 20 tonn karbon per hektar. En generell projeksjon av fremtidig organisk karbon i jorda i Østersjøregionen er vist i tabell 8 og tabell 9, tolket ut fra resultatene i Smith et al. (2005).

Figur 3. Forskjell i beholdningen av gjennomsnittlig organisk karbon i jorda for 2080 sammenliknet med 1990 for åkre, virkningen av klimaendring, NPP og teknologi (fig. 7c i Smith et al. (2005))

Tabell 8. Generell utsikt for organisk karbon i jorda i åkre
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring I nord ↓↓, i sør ↑ I nord↓↓, i sør ↑ ↑↑

Estimert endring i organisk karbon i jorda for beitemarker indikerer at alle analyserte områder i Sverige, Finland og Tyskland vil få økt organisk karbon i jorda i fremtiden, bortsett fra det østlige Finland (figur 4).

Figur 4. Forskjell i beholdningen av gjennomsnittlig organisk karbon i jorda for 2080 sammenliknet med 1990 for beitemarker, virkningen av klimaendring, NPP og teknologi (fig. 7d i Smith et al. (2005))

Tabell 9. Generell utsikt for organisk karbon i jorda i beitemarker
(↑↑ Betydelig økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ I vest ↑↑, i øst ↓ ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Se på virkningen i andre sektorer:

» Jordbruk
» Energi
» Bolig og vann
» Generell økonomi
» Skogbruk
» Helse