Natur

Virkninger fra klimaendring på naturen i Østersjøregionen

Gjennom historien har økosystemene i naturen vist evne til å tilpasse seg klimaendringer, men naturen har aldri sett en så stor menneskelig påvirkning som i dag (IPCC, 2007a). I løpet av 2000-tallet kan økosystemets evne til å tilpasse seg naturlig overskrides med forstyrrelser relatert til klimaendring og andre globale drivkrefter (ibid).

I denne seksjonen blir det trukket fram noen viktige virkninger fra klimaendring på naturen. For eksempel forventes biodiversiteten i Europa å endre seg ved at noen arter forsvinner, mens andre kommer til (EEA, 2008). Netto primærproduksjon og organisk karbon i jorda i Østersjøregionen forventes å variere med klimaendringen. Netto primærproduksjon forventes generelt å øke i regionen (Fronzek og Carter, 2007) men organisk karbon i jorda i åkre og beiteland forventes å få en mer variert utvikling (Smith et al., 2005). Denne seksjonen peker også på direkte virkninger av klimaendring på jordbevegelser, med evaluering av fremtidig risiko i Sverige (Fallsvik et al., 2007).

Sammendraget av virkningene på naturen er presentert i tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på naturen i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarier tolket ut fra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen) 

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner:

• Plantebiodiversitet (nyankomne arter og arter som forsvinner) (Europa)
• Utbredelsen av reptiler og amfibier (Europa)
• Jord og grunn (erosjonstendens, ravinedannelse, og risiko for jordskred og slamstrøm) (Sverige)
• Organisk karbon (Europa, eksklusive Baltikum)

Plantebiodiversitet (Europa)

Forventede endringer i antall plantearter ble tatt opp i EEA-rapporten (2008) basert på en studie gjennomført av Bakkenes et al. (2006). Bakkenes et al. (2006) brukte indikatorer som likner naturkapitalindeksen i vurderingen av biodiversitet. Indikatorene i naturkapitalindeksen avspeiler trendene i utbredelsen av artene. Integrated Model to Assess the Global Environment (IMAGE) ble brukt i analysen. IMAGE ble brukt i forbindelse med EUROMOVE-modellen, som er en økologisk modell for vegetasjon i Europa. Virkningsmodelleringen var basert på klimascenarioet HadCM2 A2.

Plantebiodiversiteten forventes å endre seg på to måter med klimaendringen: plantearter som forsvinner og plantearter som kommer til. Alle landene i Østersjøregionen med unntak av Tyskland har generelt et lite antall plantearter som forventes å forsvinne, sammenliknet med resten av Europa (figur 1). I noen områder i Østersjøregionen er det ingen arter som forventes å forsvinne, mens det i andre områder forventes å forsvinne 1-50 arter. I Tyskland forventes det at enda flere plantearter forsvinner, fra 1 til > 200 arter, avhengig av sted.

Antall plantearter som kommer til, er høyt i Sverige og Finland sammenliknet med mange andre regioner i Europa; fra 1 til 200 nye arter, avhengig av sted. De andre landene i Østersjøregionen simuleres å få 1 til 150 nye arter, også avhengig av sted. Det er store variasjoner i forventede nye plantearter i Østersjøregionen; det vanligste er simuleringer med 1-25 nye arter. En generell projeksjon av fremtidig plantebiodiversitet i Østersjøregionen er vist i tabell 2 og tabell 3, tolket ut fra resultatene i EEA (2008).

Figur 1. Forventede endringer i antall plantearter i 2050 sammenliknet med referanseåret 2000, basert på klimascenarioet HadCM2 A2 (kart 5.30 i EEA (2008) basert på Bakkenes et al. 2006) (klikk for å forstørre)

Tabell 2. Generell utsikt for nyankomne plantearter i Østersjøregionen
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

Tabell 3. Generell utsikt for plantearter som forsvinner i Østersjøregionen
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

  Tilbake til listen med underseksjoner

Utbredelsen av reptiler og amfibier (Europa)

EEA-rapporten (2008) inkluderer modellingeringsresultater for virkninger fra klimaendring på reptiler og amfibier i Europa, basert på Araújo et al. (2006). Artenes fremtidige utbredelse ble modellert av Araújo et al. (2006) ved hjelp av fire metoder: generaliserte lineære modeller (GLM), generaliserte additive modeller (GAM), klassifikasjonstre-analyse (CTA) og feed-forward kunstige neuralnettverk (ANN). Projeksjonene i figur 2 er basert på klimascenarioet HadCM3 SRES A2.

Figur 2 presenterer nåværende antall arter, og prosentdelen stabile arter i 2050. I Østersjøregionen estimeres det generelt 80 til 100 % andel av stabile arter i 2050. For noen nordlige områder i Sverige og Finland estimeres det imidlertid 60 til 80 % andel av stabile arter. 

Figur 2. Forventet virkning fra klimaendring på utbredelsen av reptiler og amfibier i 2050 sammenliknet med dagens situasjon (kart 5.31 i EEA (2008), kilde: Bakkenes, 2007, basert på Araújo et al. 2006) (klikk for å forstørre)

Tilbake til listen med underseksjoner

Jord og grunn (Sverige)

Fallsvik et al. (2007) har studert fremtidige projeksjoner av erosjon, ravinedannelse, jordskred og slamstrøm for Sverige 2071-2100 sammenliknet med referanseperioden 1961-1990 (RCA0/RCA3 basert på ECHAM4 A2). HBV-modellen ble brukt til å beregne vannføringen. Analysen omfattet bare områder som er sårbare for jordskred, erosjon, ravinedannelse og slamstrøm. En generell projeksjon av fremtidig risiko for erosjon, ravinedannelse, jordskred og slamstrøm i Sverige er illustrert i tabell 4, tabell 5, tabell 6 og tabell 7, tolket ut fra resultatene i Fallsvik et al. (2007).

Erosjonsrisikoen vil endre seg i mange av de analyserte områdene. Økt erosjonsrisiko er simulert for sørvestkysten og deler av nordøstkysten. I noen områder i det østlige Sverige forventes erosjonsrisikoen å avta.

Tabell 4. Generell utsikt for erosjonsfaren
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

Den estimerte endringen i ravinedannelse viste samme tendens som erosjon, nemlig at sørvestkysten og nordøstkysten forventes å få økt risiko for ravinedannelse.

Tabell 5. Generell utsikt for ravinedannelse
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

Jordskredrisikoen forventes å øke i nesten alle de analyserte områdene bortsett fra noen få områder i det østlige Sverige, der risikoen forventes å avta eller holde seg uendret.

Tabell 6. Generell utsikt for jordskredrisiko
(↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

Risikoen for slamstrøm forventes å øke i den nordvestlige delen av Sverige; mer enn halvparten av det analyserte området forventes å få økt slamstrømrisiko.

 Tabell 7. Generell utsikt for slamstrømrisiko
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

Tilbake til listen med underseksjoner

Organisk karbon (Europa, eksklusive Baltikum)

Smith et al. (2005) vurderte fremtidige endringer i organisk karbon i jorda (SOC) i åkre og beitemarker basert på klimascenarioet HadCM3 A2. En dedikert prosessbasert SOC-modell sammen med oppdaterte databaser for jord samt scenarier for endring av klima, arealbruk og teknologi ble brukt for å vurdere fremtidig organisk karbon i jorda i åkre og beitemarker. Karbonmodellen Rothamsted ble brukt til å beregne endringer i jordkarbon på et europeisk rutenett ved hjelp av klimaendringsdata fra fire globale generelle sirkulasjonsmodeller som tok i bruk fire SRES-utslippsscenarier. Lund-Potsdam-Jena-modellen ble brukt til å beregne netto primærproduksjon (NPP). Denne endringen i arealbruk ble tolket ut fra SRES A2-scenarioet.

Sverige, Finland og Tyskland var inkludert i denne studien sammen med flere sentral- og søreuropeiske land. Resultatet viste at svenske og finske åkre forventes å få en variert endring i organisk karbon i jorda (figur 3). De nordlige delene forventes å få størst reduksjon, 10-15 tonn mindre karbon per hektar i noen områder. Organisk karbon i jorda forventes å øke med rundt 10 tonn karbon per hektar i sørlige deler av Sverige og Finland. Åkrene i Tyskland estimeres å få økt organisk karbon i jorda i nesten alle områder, bortsett fra en liten del i øst som forventes å få mindre organisk karbon i jorda. Endringen i Tyskland varierer med sted fra -2 til > 20 tonn karbon per hektar. En generell projeksjon av fremtidig organisk karbon i jorda i Østersjøregionen er vist i tabell 8 og tabell 9, tolket ut fra resultatene i Smith et al. (2005).

Figur 3. Forskjell i beholdningen av gjennomsnittlig organisk karbon i jorda for 2080 sammenliknet med 1990 for åkre, virkningen av klimaendring, NPP og teknologi (fig. 7c i Smith et al. (2005))

Tabell 8. Generell utsikt for organisk karbon i jorda i åkre
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

Estimert endring i organisk karbon i jorda for beitemarker indikerer at alle analyserte områder i Sverige, Finland og Tyskland vil få økt organisk karbon i jorda i fremtiden, bortsett fra det østlige Finland (figur 4).

Figur 4. Forskjell i beholdningen av gjennomsnittlig organisk karbon i jorda for 2080 sammenliknet med 1990 for beitemarker, virkningen av klimaendring, NPP og teknologi (fig. 7d i Smith et al. (2005))

Tabell 9. Generell utsikt for organisk karbon i jorda i beitemarker
(↑↑ Betydelig økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

Tilbake til listen med underseksjoner

Se på virkningen i andre sektorer:

» Jordbruk
» Energi
» Bolig og vann
» Generell økonomi
» Skogbruk
» Helse