Beslutningstakere
Arealplanleggere
Forretningsfolk

Jordbruk

Virkninger fra klimaendring på jordbruk i Østersjøregionen

Virkningen av klimaendring på kornavlinger og beiteland er et vanlig forskningsfelt for landbrukssektoren. I en temperert region som Østersjøregionen kan en temperaturøkning på 1-3 °C sammen med endret nedbørsmøsnter og konsentrasjon av CO2 i atmosfæren ha en liten positiv virkning totalt sett på avlingene (IPCC, 2007a). I denne seksjonen viser modelleringsresultater av klimaendring sannsynlige virkninger på avlinger (Olesen et al., 2007; EEA, 2008), men også endringer i nitratlekkasje (Olesen et al., 2007) og områder egnet for dyrking (Fronzek og Carter, 2007; Olesen et al., 2007).

Sammendraget av virkningene på jordbruket er presentert i tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på jordbruket i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarier tolket ut fra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen)

Virkninger fra klimaendring på:

SVE

FIN

EST

LAT

LIT

RU

TYS

Egnet for soyabønner ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑
Egnet for mais ~↑ ~↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑
Avling av vinterhvete ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑
Nitratlekkasje fra vinterhvete ~↓ ~ ~↓ ~↓ ~↓ ~↓ ~↑
Avling ↑↑ ↑↑ ~↑ ↑↑

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner:

Egnet for soyabønner (Europa)
Egnet for mais (Europa)
Avling av vinterhvete og nitratlekkasje fra vinterhveteåkre (Europa)
Avling (Europa)

Egnet for soyabønner (Europa)

Fronzek og Carter (2007) studerte soner i Europa som vil egne seg for soyabønner i fremtiden under flere ulike klimascenarier, basert på ulike modeller og utslippsscenarier. Resultatet for Europa viser en endring i sonene egnet for soyabønner ifølge klimascenarier for 2071-2100 (figur 1). De estimerte sonene som egner seg for soyabønner i fremtidens Østersjøregion, varierer avhengig av modeller og utslippsscenarier. Resultatet med utslippsscenarioet A2 basert på en regional sirkulasjonsmodell (RCM) indikerte en utvidelse av egnede soner i Sentral-Europa, inkludert store deler av Tyskland. Den usikre sonen (maksimal ekspansjon) omfatter imidlertid også det sørlige Sverige og Finland, Estland, Latvia, Litauen, deler av Russland og Tyskland. Den usikre sonen blir større med klimascenarier basert på en generell sirkulasjonsmodell (GCM). En generell oversikt over områder egnet for soyabønner i Østersjøregionen i fremtiden, tolket fra resultatene i Fronzek og Carter (2007), er illustrert i tabell 2.

Figur 1. Beregnet egnethet for dyrking av soyabønner (var. Kingsoy) i fremtiden (2071-2100) og i dag (1961–1990 basert på observerte temperaturer). Grønne flater viser egnede områder i dag, røde flater viser ekspansjonsområder i alle scenarier, og blå flater usikre områder definert av minste og største ekspansjon i de ulike scenariene. Grå områder er uegnet i alle scenarier. (fig. 2 i Fronzek et al. (2007)) (klikk for å forstørre)

Tabell 2. Generell utsikt for egnethet for soyabønner
(↑ Noe økning; ~↑ Resultat usikkert, økningstendens)


SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ↑ 

Tilbake til underseksjonene

 

Egnet for mais (Europa)

Egnetheten for dyrking av mais ble analysert av Olesen et al. (2007) ved hjelp av enkle indekser i klimascenarier. Den effektive temperatursummen¹ ble brukt til å estimere termisk egnethet for vellykket dyrking. Utregningen av egnethet var basert på modellerte klimadata (2071-2100 sammenliknet med 1961-1990) fra 7 RCM-scenarier drevet av HadAM3H for utslippsscenarioet A2 og 24 klimascenarier basert på seks ulike GCM-er for hvert av utslippsscenariene A1FI, A2, B1 og B2. 

Ifølge de RCM-baserte A2-klimaberegningene vil de egnede områdene ekspandere i sørlige deler av Finland og Sverige, Estland, Latvia, Litauen, østersjødelen av Russland og de delene av Tyskland som ikke er egnet i dag. Beregningene ga større usikkerhet i egnetheten for de GCM-baserte scenariene A1FI, A2, B1 og B2 enn for det RCM-baserte SRES A2-scenarioet (figur 2). En generell projeksjon av fremtidige egnede områder for mais i Østersjøregionen er vist i tabell 3, tolket ut fra resultatene i Olesen et al. (2007).

Figur 2. Modellert egnethet for maisdyrking under dagens (1961–1990) og fremtidens (2071–2100) klimaforhold for: a) 7 RCM-scenarier drevet av HadAM3H for utslippsscenarioet A2 og b) 24 scenarier fra 6 GCM-er for utslippsscenariene A1FI, A2, B1 og B2. Grå områder er uegnet i alle scenarier. (fig. 4 i Olesen et al. (2007)) (klikk for å forstørre)

Tabell 3. Generell utsikt for egnethet for mais
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ~↑ Resultat usikkert, økningstendens)


SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ~↑ ~↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑ 

Tilbake til underseksjonene

 

Avling av vinterhvete og nitratlekkasje fra vinterhveteåkre (Europa

Daisy-modellen er en dynamisk jord-plante-atmosfære-modell. Denne modellen ble brukt av Olesen et al. (2007) for å estimere avlingen av regnvannet vinterhvete-monokultur uten halm under klimaendring. For hver kombinasjon av klima-jord i det studerte området ble det estimert en optimal N-gjødselrate basert på simulert N-respons. En samensatt lineær regresjonsmodell av nitratlekkasje fra vinterhveteåkre og vinterhveteavling ved optimal N-rate på jord- og klimavariabler ble deretter estimert. Virkningsmodellingen ble drevet av ni regionale klimamodeller med HadAM3H A2-grensevilkår for i dag (1961-1990) og i fremtiden (2071-2100).

Resultatene for 2071-2100 (figur 3) indikerte at Østersjøregionen vil få økt vinterhveteavling, men bare de sørlige delene av Sverige og Finland var inkludert i studien, ettersom de nordlige delene betraktes som uegnet for vinterhvete. Nitratlekkasjen i fremtiden er mer usikker. Projeksjonene antyder økt lekkasje i Østersjøregionen, men resultatene er usikre for kystområdene. En generell projeksjon for fremtidig vinterhveteavling og nitratlekkasje i Østersjøregionen er vist i tabell 4 og tabell 5, tolket ut fra resultene i Olesen et al. (2007).

 



Figur 3. Estimert vinterhveteavling (a, b) og nitratlekkasje ved optimal N-gjødslingsrate fra vinterhveteåkre (c, d) i dag (1961–1990) (a, c), og endringer for 9 RCM-er med HadAM3H A2 som grensevilkår (b, d)
. Grå områder er beregnet uegnet for vinterhvete. (fig. 5 i Olesen et al. (2007)) (klikk for å forstørre)

Tabell 4. Generell utsikt for vinterhveteavling
(↑↑ Betydelig økning)


SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ 

 

Tabell 5. Generell utsikt for nitratlekkasje fra vinterhvete
(~ Resultat svært usikkert; ~↑ Resultat usikkert, økningstendens; ~↓ Resultat usikkert, reduksjonstendens)


SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ~↓ ~ ~↓ ~↓ ~↓ ~↓ ~↑ 

Tilbake til underseksjonene

 

Avling (Europa)

Avlingsestimater for fremtidens Europe er utført i et prosjekt kalt PESETA (PESETA, 2007). Det ble brukt et Decision Support System for Agrotechnology Transfer (DSSAT) i studien for å kvantifisere den fysiske virkningen av klimaendring på jordbruk, basert på to klimascenarier: HadCM3/HIRHAM og ECHAM4/RCA3, begge utregnet med høyutslippsscenarioet A2. DSSAT består av mekanistiske avlingsmodeller som simulerer den fenologiske utviklingen berørt av miljø- og håndteringsfaktorer: jord, klima, plantevariasjon, plantingsforhold, nitrogengjødsling og vanning (PESETA, 2007).

De forventede endringene i avling for Østersjøregionen varierer i noen grad avhengig av klimascenario (figur 4). Generelt viser simuleringene til økte avlinger for Østersjøregionen i 2080-årene sammenliknet med 1961-1990. Sverige og Finland forventes å få størst økning, 15 til 30 %. Estland, Latvia og Litauen forventes å få en økning i avlingen på 0 til 30 % avhengig av region og klimamodell. Et unntak er et sørlig område i Litauen som forventes å få reduserte avlinger, -5 til 0 %, med klimascenarioet ECHAM4/RCA3 A2. Tyskland får ifølge disse simuleringene den største reduksjonen i avlinger i hele Østersjøregionen; estimatene varierer fra 30 % nedgang til en økning på 5 %. En generell projeksjon for Østersjøregionen er vist i tabell 6, tolket ut fra resultatene fra PESETA i EEA (2008).

Figur 4. Forventede endringer i avling i 2080-årene sammenliknet med referanseperioden 1961–1990 ifølge to ulike modeller (kart 7.4 i EEA (2008)) (klikk for å forstørre)

Tabell 6. Generell utsikt for avling
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ~↑ Resultat usikkert, økningstendens)


SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ~↑ ↑↑ ↓ 

Tilbake til underseksjonene

 

Se på virkningen i andre sektorer:

» Energi
» Bolig og vann
» Generell økonomi
» Skogbruk
» Helse
» Natur


¹ Effektiv temperatursum - graddager med daglige gjennomsnittstemperaturer over 10°C kumulert for alle dager i året (Olesen et al., 2007).

Jordbruk