Virkninger fra klimaendring på folkehelsen i Østersjøregionen

Globalt bidrar klimaendring til sykdom og for tidlig død både direkte og indirekte. De direkte virkningene forventes å være relatert til for eksempel mer intense og frekvente ekstremværhendelser, mens de indirekte virkningene er relatert til for eksempel endringer i vann, luft, matkvalitet og matmengder (IPCC, 2007a). I dag er virkningene fra klimaendring på helsen små, men de forventes å øke med tiden i alle land og regioner (ibid). De negative helsevirkningene fra klimaendring er estimert å bli størst i utviklingsland med lav inntekt (ibid). Selv om flest studier er gjennomført for disse landene, finnes det også noen studier av helserelaterte virkninger fra klimaendring for europeiske regioner også. Studiene dreier seg om endringer i luftkvalitet (Giorgi og Meleux, 2007), direkte konsekvenser av høyere temperaturer på dødeligheten (Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen, 2007) og virkningen på arbeidsproduktiviteten (Kjellstrom et al., 2009).

Sammendraget av helsevirkningene er presentert i tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på folkehelsen i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarierfra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen) 

Virkninger fra klimaendring på:

SVE

FIN

EST

LAT

LIT

RU

TYS

Nitrogenoksider på bakkenivå
Ozon på bakkenivå I nord ↑, i sør ↑↑   

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner:

Luftkvalitet (nitrogenoksider og ozon på bakkenivå) (Europa, eksklusive Skandinavia)
Dødelighet (Sverige)
Arbeidsproduktivitet (globalt)

 

Luftkvalitet (Europa, eksklusive Skandinavia)

Kjemiske og meteorologiske faktorer som vind, temperatur, nedbør og solstråling påvirker levetiden til skadestoffene. Klimaendringen forventes dermed å påvirke luftkvaliteten. Endret luftkvalitet grunnet virkning fra klimaendring ble undersøkt av Giorgi og Meleux (2007). Den regionale klimamodellen RegCM ble brukt til å simulere dagens (1961-1990) forhold og fremtidige (2071-2100) klimascenarier etter SRES A2 og B2. CHIMERE er en regional kjemi- og transportmodell (CTM) brukt til å estimere fremtidig mengde nitrogenoksider (NOx) (figur 1) og ozon på bakkenivå (figur 2).

Konsentrasjonen av nitrogenoksider på bakkenivå i Tyskland, Sør-Sverige, Vest-Latvia og Vest-Litauen forventes ikke å endre seg mye. Tyskland er et av landene med høyest estimert økning, rundt 1-2 ppb i noen regioner. De andre kontinentale områdene i Østersjøregionen forventes å holde seg på samme konsentrasjoner som i dag, eller få en fremtidig økning på 0-1 ppb. En generell projeksjon av nitrogenoksider på bakkenivå i Østersjøregionen er vist i tabell 2, tolket ut fra resultatene i Giorgi og Meleux (2007).

 

 
Figur 1. Endring i NOx (ppb) på bakkenivå sommerstid, daglig gjennomsnittlig konsentrasjon av A2 for 2071–2100 i forhold til simuleringer for i dag (1961–1990). (Denne figuren og artikkelen ble publisert i C. R. Geoscience, 339, Giorgi, F., Meleux, F., Modelling the regional effects of climate change on air quality, 721–733, copyright Elsevier (2007))

Tabell 2. Generell utsikt for nitrogenoksider på bakkenivå
(↑ Noe økning; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring

Ozon på bakkenivå forventes ifølge simuleringene å øke i hele Tyskland, med størst økning i sør og særlig i sørvest (5-9 ppb), og en mindre økning nord i Tyskland på 2-4 ppb. Ozon på bakkenivå i det sørlige Sverige, østlige Latvia og østlige Litauen forventes ikke å endre seg i særlig grad: en økning på 0-1 ppb. En generell projeksjon av ozon på bakkenivå i Østersjøregionen er vist i tabell 3, tolket ut fra resultatene i Giorgi and Meleux (2007).

 


Figur 2. Endring i ozon (ppb) på bakkenivå sommerstid, daglig gjennomsnittlig konsentrasjon av A2 for 2071–2100 i forhold til simuleringer for i dag (1961–1990).
(Denne figuren og artikkelen ble publisert i C. R. Geoscience, 339, Giorgi, F., Meleux, F., Modelling the regional effects of climate change on air quality, 721–733, copyright Elsevier (2007))

Tabell 3. Generell utsikt for ozon på bakkenivå
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring I nord ↑, i sør: ↑↑ 

  Tilbake til listen med underseksjoner

 

Dødelighet (Sverige)

Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007) presenterte resultater om hvordan klimaendring påvirker dødeligheten. Studien tok bare for seg klimaendring i form av høyere temperaturer. Beregningene var basert på forholdet mellom temperatur og dødelighet studert av Rocklöv og Forsberg (2007) for Stockholm-regionen. Forholdet mellom temperatur og dødelighet er i tabell 4 koplet til klimascenariene SRES A2 og B2. Dødeligheten i Stockholm-regionen forventes med høyere temperaturer å bli 3,8 til 5,3 % høyere i 2100 sammenliknet med 1998-2003.

Tabell 4. Økt dødelighet i Stockholm-regionen på grunn av økte sommertemperaturer. Resultater for 2000-tallet (basert på utslippsscenariene SRES A2 og B2) sammenliknet med 1998-2003 (Rekonstruksjon av tabell 4.35 i Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007))

Temperaturøkning Økt dødelighet Økt dødelighet Scenario A2 Scenario B2
Grader Celsius Antall %    
1 29 1,3 2025-2040 2025-2040
2 60 2,4 2060-2070 2080-2090
3 94 3,8 2090 2100
4 131 5,3 2100 -


Tilbake til listen med underseksjoner

 

Arbeidsproduktivitet (globalt)

Klimaendring kan føre til økt arbeidsrelatert varmeeksponering som videre kan påvirke produktiviteten og kostnadene i arbeidet såframt det ikke iverksettes forebyggende tiltak. En studie av Kjellstrom et al. (2009) indikerte at det er sannsynlig at arbeidsproduktiviteten vil avta med klimaendringen i mange deler av verden. De estimerte virkningen av to klimascenarier på arbeidsproduktiviteten i forhold til fysiske beviser på virkningen av varme.

Wet Bulb Globe Temperature (WBGT) er et mål brukt til å kvantifisere nivået av varmestress; det definerer hvor stor prosentdel av en vanlig arbeidstime en person kan arbeide og opprettholde en indre kroppstemperatur under 38 °C, forutsatt at resten av tiden er hvile. WBGT kombinert med globale klimadata for ulike regioner i verden ble brukt til å beregne befolkningsendringen i arbeidskapasitet for scenarier av fremtidsklimaet. De globale klimadataene var på daglig basis for perioden 1960-2100 fra HadCM3-modellen og basert på utslippsscenario A2 og B2. Det ble antatt at variasjon i arbeidsproduktivitet tilsvarer variasjon i arbeidskapasitet, som er henholdsvis et økonomisk og et fysiologisk konsept.

Resultatet viste at Østersjøregionen har ingen eller svært liten endring i arbeidsproduktivitet grunnet klimaendring. Prosentdelen av tapte arbeidsdager i forhold til utgangspunktet ligger for 20-, 50- og 80-årene og for de to klimascenariene mellom -0,5 og 0 % for Øst- og Vest-Europa. Dette kan sammenliknes med 11 til 27 % tap av arbeidskapasitet estimert for Sørøst-Asia, Andes- og Sentral-Amerika og Karibia i 2080-årene under klimascenarioet A2. 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Se på virkningen i andre sektorer:

» Jordbruk
» Energi
» Bolig og vann
» Generell økonomi
» Skogbruk
» Natur