Virkninger fra klimaendring på energisektoren i Østersjøregionen

Klimaendring kan ha positive eller negative virkninger på energirelaterte forhold. Denne seksjonen legger vekt på hvordan klimaendring påvirker energibehovet for oppvarming og avkjøling, men også hvordan klimaendring påvirker fornybare energikilder. 

Sammendraget av virkningene på energiproduksjon fra ulike studier er presentert i tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på energi i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarier tolket ut fra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen)

Virkninger fra klimaendring på:

SVE

FIN

EST

LAT

LIT

RU

TYS

Vannkraftproduksjon
Vannkraftpotensial ↑ (↑↑)
Vindkraftressurser ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑
Vindkraftproduksjon
Oppvarmings- og avkjølingsbehov Om vinteren ↓, om sommeren ↑
Oppvarmingsbehov ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓
Avkjølingsbehov ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ 

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner

Vannkraftproduksjon (Skandinavia)

EEA-rapporten (2008) inkluderte forskningsresultater fra en vurdering av virkningen fra klimaendring på vannkraftproduksjon i Skandinavia. Klimadata fra to regionale sirkulasjonsmodeller (RCM-er) (HadAM og ECHAM) drevet av utslippsscenarioet SRES B2 for 2070-2100 med referanseperiode 1961-1990 ble brukt i studien. Det er imidlertid uklart hvordan virkningsmodelleringen eller vurderingen ble gjort.

Figur 1 viser estimert vannkraftproduksjon etter regioner. Alle regionene i Sverige og Finland forventes å få samme eller økt produksjon i fremtiden. ECHAM-modellen gir generelt høyere tall for vannkraftproduksjon i fremtiden enn resultater basert på HadAM. En generell projeksjon av fremtidig vannkraftproduksjon i Østersjøregionen er vist i tabell 2, tolket ut fra resultatene i EEA (2008).









Figur 1. Forventede endringer i vannkraftproduksjon i Skandinavia på grunn av klimaendring (fig. 7.8 i EEA (2008))

Tabell 2. Generell utsikt for vannkraftproduksjon
(↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ─ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Vannkraftpotensial (Sverige)

En rapport fra Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007) inkluderte forskningsresultater om hvordan klimaendring påvirker vannkraft. Simulert tilrenning, uttrykt som energi, i Sveriges største elver for perioden 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990 for fire klimascenarier ble brukt til å evaluere vannkraftpotensialet i Sverige (RCAO-H/A2, RCAO-H/B2, RCAO-E/A2 og RCAO-E/B2) (figur 2). Beregningen ble utført av EMPS-modellen, som simulerer driften av et kraftverk for et gitt værår (ibid).

Ifølge SRES B2-klimasimuleringene forventes vannkraften å øke 7-22 %, mens klimascenarioet A2 fører til en oppgang på 10-31 % (Gode et al., 2007). De nordligste elvene, som har størst produksjon i dag, forventes også å få den største økningen. En generell projeksjon av fremtidig vannkraftpotensial i Østersjøregionen er vist i tabell 3, tolket ut fra resultatene i en rapport fra Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007).








Figur 2. Fire klimascenarier med årlig økning (%) i vannkraftpotensial 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990
(fig. 4.16 i Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007))

Tabell 3. Generell utsikt for vannkraftpotensial
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen) 

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑ (↑↑) ─ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Vindkraftressurser (Nord-Europa)

Pryor et al. (2005) har analysert den potensielle virkningen fra klimaendring på vindkraftressursene i Nord-Europa ved hjelp av en regional klimamodell. Resultater fire ganger per dag av vindhastighet fra RCAO-modellen ble brukt til å regne ut: gjennomsnittlig vindhastighet, persentiler for fordelingen av vindhastighet, ekstreme vindhastigheter, retningsfrekvenser, parametre for Weibull-fordeling og energidensitet i hver rute, samt autokorrelasjonsfunksjoner i tid og rom. Resultatene viste endringer i gjennomsnittlig vindhastighet, vindenergi og 90-persentilen for vindhastighet mellom kontrollperioden (1961-1990) og 2071-2100 (figur 3). RCAO A2-simuleringene ble kjørt for to sett av grensevilkår, ECHAM4/OPYC3 og HadAM3H.

Projeksjonene for Østersjøen fra grensevilkårene ECHAM4/OPYC3 førte til en større endring enn det som kom fram med grensevilkårene HadAM3H. Gjennomsnittlig vindhastighet ble beregnet til å øke rundt 10 til 15 % basert på ECHAM4/OPYC3-simuleringene, og 5 til 10 % basert på HadAM3H-simuleringene. Beregnet gjennomsnittlig energidensitet ble estimert til å øke rundt 30 til 45 % med ECHAM4/OPYC3-projeksjonene, og 15 til 30 % med HadAM3H. Projeksjonene av vindhastighet og energidensitet for Østersjøregionens fastland er generelt de samme med begge simuleringer: -5 til 10 % og 15 til 30 % økning for henholdsvis gjennomsnittlig vindhastighet og energidensitet. En generell projeksjon av fremtidens vindkraftressurser i Østersjøregionen er vist i tabell 4, tolket ut fra resultatene i Pryor et al. (2005).

 
Figur 3. Gjennomsnittlig vindhastighet (a), vindenergidensitet (b) og 90-persentilen for vindhastighet (c) endres mellom kontrollkjøringen og RCAO-simuleringene for 2071–2100 ved hjelp av A2-simuleringen og grensevilkårene fra ECHAM4/OPYC3. (d), (e) og (f) som i (a) til (c), men med grensevilkår fra HadAM3H. Verdien 0,1 indikerer 10 % økning i verdien i A2-simuleringen i forhold til kontrollkjøringen (fig. 6 i Pryor et al. (2005)) (klikk for å forstørre)

Tabell 4. Generell utsikt for gjennomsnittlig vindhastighet og energidensitet
(~↑ Resultat usikkert, økningstendens; ─ Ikke med i analysen) 

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Vindkraftproduksjon (Sverige, Finland)

Virkningen av klimaendring på vindkraftproduksjonen i Skandinavia er blitt undersøkt av Nordisk energiforskning (2007). Regional vindkraftproduksjon for referanseperioden 1961-1990 ble sammenliknet med to klimascenarier for 2070-2100, Hadley B2 og Max Planck B2. Hadley B2 simulerte ingen iøynefallende endring i vindkraftproduksjon over tid, mens Max Planck B2-kjøringen resulterte i generelt mer vind i nordlige deler. Nord-Finland ble estimert til å få 10 % økning i vindkraftproduksjon. En generell projeksjon av fremtidig vindkraftproduksjon i Østersjøregionen er vist i tabell 5, tolket ut fra resultatene i rapporten fra Nordisk energiforskning (2007).

Tabell 5. Generell utsikt for vindkraftproduksjon 
(↑ Noe økning; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ─ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Oppvarmingsbehov (Sverige)

En rapport fra Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007) inkluderte resultater fra en undersøkelse av Sveriges fremtidige oppvarmingsbehov i boliger og virksomhetslokaler. Beregningen ble utført basert på klimascenarioet RCA3-E A2 og nåværende eiendomsbruk. Virkningen av klimaendring på energibehovene ble bestemt ut fra en antakelse om lineær sammenheng mellom antall graddager med oppvarming og energibehovet. Det simulerte antallet graddager med oppvarming for 2000-tallet ble sammenliknet med 1961-1990. EU har som mål å optimere energibruken i bygge- og eiendomssektoren. For Sverige innebærer dette målet et optimeringspotensial for boliger og eiendomsbruk på 30 % fram til 2020. Denne studien av energibehovet for oppvarming gikk ut fra at dette EU-målet blir oppfylt.

De resulterende projeksjonene indikerte at energibehovet for oppvarming i Sverige vil gå ned rundt 28, 32 og 37 % innen henholdsvis 2020-årene, 2050-årene og 2080-årene, dersom EUs mål om optimering oppfylles (figur 4). Ser vi derimor bort fra EUs mål og bare tar hensyn til virkningen fra klimaendring, forventes energibehovet likevel å gå ned, men ikke i samme grad.

Figur 4. Endrede tall for graddager med oppvarming og virkningen av energioptimering på oppvarmingsbehovet for 2000-tallet, basert på klimascenarioet RCA3-EA2 (fig. 4.21 i Den svenske klima- og sårbarhetskommisjonen (2007), basert på IVL (2007))

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Oppvarmings- og avkjølingsbehov (Finland)

Hanson et al. (2007) har modellert utviklingen av elektrisitetsforbruket de neste 100 årene med klimaendring i Finland. De brukte en modell basert på antall graddager med oppvarming og avkjøling (hhv. HDD og CDD) og månedlig energiforbruk. Fluktuasjonene i CDD og HDD ble brukt i modellen for å beskrive økt og redusert etterspørsel etter elektrisitet og gass fra måned til måned. Klimaendringen ble basert på fire utslippsscenarier, SRES A1FI, A2, B2 og B1.

Resultatet av fremtidig elektrisitet (30-årsgjennomsnittlige forholdstall per måned) i forhold til utgangspunktet (1961-1990) for Finland (figur 5) indikerer redusert strømforbruk om vinteren og rundt 5 % økt forbruk om sommeren i 2080-årene. En generell projeksjon av oppvarmings- og avkjølingsbehov i Finland, som vist i tabell 6, tolket ut fra resultatene i Hanson et al. (2007).

Figur 5. Månedlige forholdstall for månedlig strømforbruk i Finland etter fire SRES-scenarier i forhold til utgangspunktet (1961-1990), utregnet ved hjelp av en modell basert på CDD og HDD for 2050- og 2080-årene (fig. 3 i Hanson et al. (2007)) (klikk for å forstørre)

Tabell 6. Generell utsikt for strømforbruk for oppvarming og avkjøling
(↑ Noe økning; ↓ Noe reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring Vinter: ↓ Sommer: ↑ ─ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Oppvarmings- og avkjølingsbehov (Europa)

Fremtidige oppvarmings- og avkjølingsbehov i Europa er estimert av Eskeland et al. (2009). De baserte estimatene på oppvarmings- og avkjølingsbehov. Det ble utviklet en eksplisitt mikroøkonomisk modell som omfattet virkninger og tilpassing i et optimeringsrammeverk. Til vurdering av modellen og simulering av virkningen av klimaendring ble det brukt en rekke inndatadata: strømforbruk i husholdningene per person, strømpriser (eller tariffer) per enhet, skatt på strømforbruk, inntekt per person og historiske graddager for oppvarming og avkjøling. Klimaendringene ble estimert ved hjelp av empirisk statistisk nedskalering (E-SDS) basert på SRES A1b. Resultatene for landene i Østersjøregionen er oppsummert i tabell 7. En mer generell projeksjon av oppvarmings- og avkjølingsbehov i Østersjøregionen er vist i tabell 8 og tabell 9, tolket ut fra resultatene i Eskeland et al. (2009).

Tabell 7. Endringer i graddager for avkjøling (CDD) og oppvarming (HDD) før og etter klimaendring på 2000-tallet med klimascenario A1b (basert på tabell 2b i Eskeland et al. (2009))

Land CDD før CDD etter HDD før HDD etter
Estland 5 14 4128 3215
Finland 1 1 4601 3654
Tyskland 56 133 3022 2150
Latvia 21 53 4132 3181
Litauen 45 102 4194 3163
Sverige 8 18 3904 3081


Tabell 8. Generell utsikt for oppvarmingsbehov
(↓↓ Betydelig reduksjon; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ ↓↓ 


Tabell 9. Generell utsikt for avkjølingsbehov

(↑↑ Betydelig økning; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ ↑↑ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Se på virkningen i andre sektorer:

» Jordbruk
» Bolig og vann
» Generell økonomi
» Skogbruk
» Helse
» Natur