Virkninger fra klimaendring på bolig og vann i Østersjøregionen

Det er ikke mange modelleringsstudier av virkningen fra klimaendring i Nord-Europa. Det var likevel én studie som evaluerte fremtidig skade på eiendom fra uvær (van der Linden og Mitchell, 2009). Virkningen fra klimaendring på boliger er imidlertid knyttet til vannrelatert risiko. Klimaendring forventes å påvirke risikoen for flom og tørke verden over (IPCC, 2007a). Mange vannrelaterte studier om klimaendring har evaluert fremtidig vannføring i elver (Andréasson et al., 2004; BACC, 2006; EEA, 2008), men det finnes også studier der risikoen for flom og tørke er blitt evaluert (Lenher et al., 2006). Virkningen fra klimaendring på ferskvannsressursene er generelt negative. Redusert avrenning vil sannsynligvis forårsake en reduksjon i verdien av tjenester som involverer vannressurser (IPCC, 2007a), men områder med økt avrenning har ikke nødvendigvis en positiv virkning på vannressursene. Det kan for eksempel ha en negativ virkning på vannkvaliteten og forårsake økt risiko for flom (ibid). 

Sammendraget av virkningene på boligsektoren (inkludert vann) er presentert i tabell 1. Ytterligere opplysninger om hver underseksjon og spesifikke studier finner du ved å klikke på koblingene under tabellen. For tips om hvordan informasjonen i tabellen skal tolkes, se det svenske eksempelet til høyre (på engelsk).

Tabell 1. Virkninger fra klimaendring på bolig og vann i landene i Østersjøregionen – et sammendrag av generelle utsikter for innhentede virkningsscenarier tolket ut fra ulike vitenskapelige studier
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~ Resultatet svært usikkert; ~↑ Resultatet usikkert, økningstendens; ~↓ Resultatet usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen)

Virkninger fra klimaendring på:

SVE

FIN

EST

LAT

LIT

RU

TYS

Eiendomstap grunnet uvær ~↑
Elvevannføring ↑ og ↓ ↑↑ ↑ og ↓ ↓↓ ↑↑ ↑ og ↓
Avrenning I nord ↑↑, i sør ~↓
Flomhendelser ↑↑ ↑↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑
Tørkehendelser ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ↑↑

For eksempler på virkningsscenarier hentet fra ulike vitenskapelige artikler/rapporter, se følgende underseksjoner:

Skade på eiendom grunnet uvær (Sentral-Europa)
Elvevannføring (Europa)
Avrenning (Sverige)
Risiko for flom og tørke (Europa)

 

Skade på eiendom grunnet uvær (Sentral-Europa)

Klimascenariene fra ni generelle sirkulasjonsmodeller (GCM) og åtte regionale sirkulasjonsmodeller (RCM) ble analysert for å evaluere fremtidig skadepotensial ved uvær relatert til endringer i risikoen for vind/uvær (van der Linden og Mitchell, 2009). Klimasimuleringene ble utført for slutten av 2000-tallet (2071-2100) sammenliknet med referanseperioden 1961-1990, under antakelse av utslippsscenarioet A1b. Det ble brukt en regresjonsmodell for uværsskade i beregningen av skadepotensialet ved uvær i noen europeiske land; det ble antatt at det ikke var foretatt noen tilpassing til endret vindhastighet. 

Resultatene av den regionale nedskaleringssimuleringen viste at Tyskland forventes å få ca. 10 % økning i skadepotensialet ved uvær (figur 1). Standardavviket vist i figur 1 skulle illustrere usikkerheten, men som mål på usikkerheten er standardavviket sterkt påvirket av outliers (ibid).
En generell projeksjon av skade på eiendom grunnet uvær i Tyskland er vist i tabell 2, tolket ut fra resultatene i van der Linden og Mitchell (2009).

 

 


Figur 1. Endringer
(%) i gjennomsnittlig årlig skade ved uvær 2071-2100 i forhold til 1961-2000 basert på ni GCM-er (øverste rad) og åtte RCM-er (nederste rad), under antakelse om utslippsscenarioet SRES A1B. Verdiene i parentes er standardavviket mellom modellene. (fig. 9.12 i van der Linden og Mitchell (2009)) (klikk for å forstørre)

Tabell 2. Generell utsikt for skadepotensial ved uvær
(~↑ Resultat usikkert, økningstendens; ─ Ikke med i analysen) 

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ~↑ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Elvevannføring (Europa)

Rapporten fra EEA (2008) inneholder projeksjoner av fremtidig flomrisiko i Europa basert på studien fra Dankers og Feyen (2008). Dankers og Feyen (2008) vurderte virkningen fra klimaendring på fremtidig flomrisiko i Europa ved hjelp av den hydrologiske modellen LISFLOOD drevet av klimasimuleringer fra den regionale HIRHAM-klimamodellen, basert på utslippsscenarioet A2 for 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990.  

Resultatet, figur 2, indikerer at Finland og Russland får omkring 40 til 50 % flere flomhendelser i fremtiden. Estland og Latvia forventes å få ca. 5 til 20 % flere flomhendelser. Sverige, Litauen og Tyskland forventes generelt å få færre flomhendelser, en nedgang på rundt 5 til 40 %. Det er likevel stor stedlig variasjon; noen regioner i disse landene forventes å få flere flomhendelser. En generell projeksjon av fremtidig elvevannføring i Østersjøregionen er vist i tabell 3, tolket ut fra resultatene i EEA (2008).

Figur 2. 100-årsvannføring i elver, estimert relativ endring mellom 2071-2100 og 1961-1990 (kart 5.25 i EEA (2008)) (klikk for å forstørre)

Tabell 3. Generell utsikt for elvevannføring
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ↓↓ Betydelig reduksjon; ↓ Noe reduksjon) 

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑ og ↓ ↑↑ ↑ og ↓ ↓↓ ↑↑ ↑ og ↓ 

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Avrenning (Sverige)

Andréasson et al. (2004) vurderte hydrologiske virkninger fra klimaendring på en lang rekke svenske tilsigsfelt. De brukte ulike metoder for å overføre klimaendringssignalet fra klimatiske til hydrologiske modeller. De fire klimascenariene, vist i figur 3, er RCAO-Had/AM3H A2, RCAO-ECHAM4/OPYC3 A2, RCAO-Had/AM3H B2 og RCAO- ECHAM4/OPYC3 B2. HBV-modellen ble brukt til hydrologisk modellering i studien.

Andréasson et al. (2004) konkluderte med at den underregionale innvirkingen fra klimaendring på årlig gjennomsnittlig avrenning varierer mye avhengig av hvor tilsigsfeltet ligger - om det er nord eller sør i Sverige. Resultatene varierer mye med valg av klimamodeller og scenarier. Den nordlige delen av Sverige forventes å få økt avrenning i alle klimascenarier, fra 2 til > 35 % avhengig av beliggenhet og scenario. Resultatene for den sørige delen varierer enda mer, selv om tendensen er at den sørøstlige delen får mindre avrenning, fra < 35 % nedgang til 5 % økning avhengig av beliggenhet og scenario. En generell projeksjon av fremtidig avrenning i Østersjøregionen er vist i tabell 4, tolket ut fra resultatene i Andréasson et al. (2004).

Figur 3. Forskjell (%) i årlig gjennomsnittlig avrenning for fire klimascenarier for 2071-2100 sammenliknet med 1961-1990 (fig. 5 i Andréasson et al. (2004)) (klikk for å forstørre)

Tabell 4. Generell utsikt for avrenning
(↑↑ Betydelig økning; ~↓ Resultat usikkert, reduksjonstendens; ─ Ikke med i analysen)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring I nord ↑↑, i sør ~↓

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Risiko for flom og tørke (Europa)

Lehner et al. (2006) studerte virkninger fra global endring på risikoen for flom og tørke. Det er gjennomført mange studier som har sett på virkningen av klimaendring på regionale vannressurser, men denne studien er noe unik ettersom den tar hensyn til virkningen fra endret menneskelig vannbruk. Dette er derfor en integrert analyse av mulige virkninger fra endret klima og vannbruk på fremtidig risiko for flom og tørke. Den integrerte globale vannmodellen WaterGAP ble brukt til å regne ut vannføringen, som så ble brukt til å analysere risikoen for flom og tørke. WaterGAP består av en global hydrologimodell og en global vannbruksmodell.

Makroskalaegenskaper av vannkretsløpet på jorda samt vanntilgjengeligheten estimeres av den globale hydrologiske modellen. Den globale vannbruksmodellen består av fire ulike modeller, én for hver av sektorene husholdning, industri, vanning og fedrift. Modellen beregner vannbruken i hver sektor og skiller mellom vannuttak og vannforbruk. Ved hjelp av denne metoden er det mulig å kombinere virkningen fra klimaendring med virkningen fra demografiske, sosioøkonomiske og teknologiske trender i analysen av vannføringssregimer på stor skala. WaterGAP-modellen ble drevet av to GCM-er (HadCM3 og ECHAM4/OPYC3) og to scenarier. Scenariene er konsistente med scenarioet IPCC-IS92a og vannbruksscenarioet Baseline-A fra National Institute of Public Health and Environment. De representerer business-as-usual for et sett antakelser om befolkning, økonomisk vekst, utslipp av karbondioksid osv.

Resultatet for den estimerte 100-årsflommen (figur 4) for Østersjøregionen indikerer en liten forskjell mellom de to klimascenariene (de to GCM-ene) og en økning i frekvens over tid. Sverige og Finland er de landene som påvirkes mest, både i 2020- og 2070-årene. Gjentakelsesintervallet for en 100-årsflom i mange deler av Finland og Sverige i 2070-årene forventes å ligge i området 10 til 70 år, avhengig av sted og klimascenario. De andre landene i Østersjøregionen forventes ikke å få store endringer i flomfrekvens. Litauen forventes imidlertid å få et gjentakelsesintervall på 40 til 70 år for 100-årsflom i 2020-årene med HadCM3. En generell projeksjon av fremtidige flom- og tørkehendelser i Østersjøregionen er vist i tabell 5 og tabell 6, tolket ut fra resultatene i Lehner et al. (2006).

 
Figur 4. Forventede endringer i 100-årsflom for 2020- og 2070-årene sammenliknet med klima og vannbruk for 1961-1990 (fig. 8 i Lehner et al. (2006)) (klikk for å forstørre)

Tabell 5. Generell utsikt for flomhendelser
(↑↑ Betydelig økning; ↑ Noe økning; ~↑ Resultat usikkert, økningstendens)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ↑↑ ↑↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑


Resultatet for den estimerte 100-årstørken for Østersjøregionen viser en temmelig drastisk forskjell mellom de to klimascenariene for 2020-årene (figur 5). Klimascenarioet ECHAM4 estimerer økt frekvens for 100-årstørke i Tyskland med et gjentakelsesintervall på rundt < 10 til 40 år.

Sør-Sverige og Litauen forventes med dette klimascenarioet å få hyppigere tørke i noen områder, med en gjentakelsesintervall på 40 til 70 år der. Den største økningen i frekvensen av 100-årstørke i Østersjøregionen med HadCM3 er forventet for Sverige, med variasjon fra < 10 til 40 års gjentakelsesintervall. De andre landene i Østersjøregionen forventes også å få hyppigere tørke i noen områder, men ikke i samme grad.
For 2070-årene viser de to klimascenariene ganske like projeksjoner. Bare Tyskland og Finland i Østersjøregionen forventes å få hyppigere tørke i denne perioden. Bare i noen områder av Tyskland og Finland forventes det i Østersjøregionen i 2070-årene økt gjentakelsesintervall for 100-årstørke; gjentakelsesintervallet forventes å bli 50 år i disse regionene.

 
Figur 5. Forventede endringer i 100-årstørke for 2020- og 2070-årene sammenliknet med klima og vannbruk for 1961-1990 (fig. 9 i Lehner et al. (2006)) (klikk for å forstørre)

Tabell 6. Generell utsikt for tørkehendelser
(↑↑ Betydelig økning; ○ Ingen eller ubetydelig endring; ~↑ Resultat usikkert, økningstendens)

  SVE FIN EST LAT LIT RU TYS
Endring ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ~↑ ↑↑

Tilbake til listen med underseksjoner

 

Se på virkningen i andre sektorer:

» Jordbruk
» Energi
» Generell økonomi
» Skogbruk
» Helse
» Natur