Mål

BalticClimate ble implementert fra 2009 til 2011 for å gjøre fenomenet klimaendring forstått som en utfordring og dessuten en mulighet for helhetlig og bærekraftig utvikling av økonomi, miljø og sosial sektor i alle landene i Østersjøregionen. Prosjektet har gjort kommuner samt lokale og regionale parter i stand til å takle klimaendringsspørsmålet gjennom samarbeid og på en integrert og bærekraftig måte. Dermed har BalticClimate gjort kommuner og regioner mer konkurransedyktige i fremtiden, slik at de kan opprettholde og utvikle den felles identiteten til Østersjøregionen.

Hovedresultater og erfaringer

De viktigste resultatene av prosjektet er dokumentert i denne verktøykassen til BalticClimate, men ytterligere resultater som oppsummerer resultater og erfaringer, finnes på den generelle prosjekthjemmesiden. BalticClimate var opprinnelig er prosjekt innenfor Østersjøregionprogrammet 2007-2013, og fikk status som et flaggskip-prosjekt som foregriper regionale og lokale innvirkninger fra klimaendring gjennom forskning innenfor EU-strategien for Østersjøregionen. Det har bidratt til strategien med skadebegrensning og tilpassing til klimaendring, noe som gjør Østersjøregionen til et bærekraftig sted.

Figur 1. Prosessen i BalticClimate-prosjektet
(klikk for å forstørre)

Arbeidsmåte

Prosessen i BalticClimate-prosjektet ble inndelt i tre hovedtrinn: oversiktsfase, sårbarhetsvurderingsfase og kapitaliseringsfase (figur 1).

Utfordringene og mulighetene som oppstår ved klimaendring, ble identifisert i 7 målområder (figur 2), og dypere analyser fokuserte på utvalgte implementeringsstudier innen sektorene transport, energi, bolig og jordbruk.

Utviklingen av strategier og tiltak for tilpassing til og skadebegrensning av klimaendring tok hensyn til arealmessige, sosioøkonomiske, demografiske, økologiske og kulturelle faktorer for å finne frem til en helhetlig bærekraftig utvikling i hvert målområde.

Basert på aktivitetene som ble implementert lokalt og regionalt med vitenskapelig veiledning, ble arbeidsmåten generalisert og integrert i verktøykassen.

BalticClimates verktøykasse har deretter blitt bredt distribuert med oppmuntring til bruk (helt kostnadsfritt) i alle landene i Østersjøregionen, slik at prosjektresultatene kan spres ytterligere på lokalt og regionalt nivå.

 


Figur 2. BalticClimates målområder, prosjektpartnere og tilknyttede organisasjoner
(klikk for å forstørre) 

Samarbeidspartnere

BalticClimate-teamet bestod av 23 samarbeidspartnere fra Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Polen og Sverige, i tillegg til ytterligere 16 tilknyttede organisasjoner, bl.a. fra Russland. De fem prosjektarbeidspakkene ble styrt tverrnasjonalt av:

Akademiet for arealforskning og -planlegging (ARL), Tyskland
Selskapet «Miljøprosjekter» (Vides Projekti), Latvia
Senter for klimapolitisk forskning (CSPR), Sverige
Midt-Finlands regionråd, Finland
Stockholm Environment Institute Tallinn Centre (SEIT), Estland

Andre samarbeidspartnere (P) og tilknyttede organisasjoner (AO):

Estland
P: Harju fylke, Rapla fylke, Harju offentlige transportsenter, Saku kommune, Kehtna kommune, Kohila kommune

Finland
P: Jyväskylä regionalutviklingsselskap Jykes Oy, Senter for økonomisk utvikling, transport og miljø for Midt-Finland.
AO: Jyväskylä by, Jämsä by, Laukaa kommune, Uurainen kommune, Äänekoski by, Muurame kommune

Tyskland
P: Den regionale planleggingsselskapet for Vest-Mecklenburg
AO: Det tyske kommuneforbundet, Det tyske byforbundet, Kontoret for Schaalsee biosfærereservat

Latvia
P: Ligatne kommune, Pārgauja kommune
AO: Det latviske lokal- og regionalforbundet

Litauen
P: Det litauiske jordbruksdepartementet, Det litauiske instituttet for jordbruksøkonomi
AO: Panevezys regionkommune

Polen
P: Bedriftsskolen i Vest-Pommern

Russland
AO: Pskov region, komiteen for lokalt selvstyre, Pskov statlige polytekniske institutt, Bezjanitskij distrikt

Sverige
P: Gävleborgs len, Gävleborgs lensstyre, Söderhamn kommune, Gävle kommune
AO: Sandviken kommune, Bygge- og miljøkontoret ved Sveriges geotekniske institutt