Informasjonen presentert på de følgende sidene viser hvordan klimaet kan utvikle seg de neste 100 årene (gjennomsnittet for 2071-2100 sammenliknet med gjennomsnittet for 1961-1990) i Østersjøregionen. Materialet er basert på beregninger fra klimamodeller som bruker informasjon om fremtidige endringer i atmosfæren. Klimamodeller omfatter sammenhengen mellom fysiske prosesser i hele systemet atmosfære-land-vann. Resultatene av beregningene med klimamodellene dekker perioden 1961-2100.

Utslippsscenarioer

Det ble brukt to scenarioer for utslipp av drivhusgasser i analysen:

SRES A2 (som representerer en rask befolkningsvekst og intensiv energibruk) og
SRES B2 (som representerer en mer langsom befolkningsvekst og lavere energibruk).

Utslippsscenarioer er basert på antakelser om blant annet fremtidig utvikling av verdensøkonomien, befolkningsvekst, globalisering og endringer innen miljøvennlig teknologi. Mengden drivhusgasser som slippes ut over tid, avhenger av hvordan verden utvikler seg. Utslippsscenarioene er beskrevet i IPCCs rapport (2000): Special Report on Emissions Scenarios (SRES).

Les mer om utslippsscenarioer i seksjonen Om klimaendring.

Klimamodeller

I denne studien er det brukt en regional atmosfærisk modell fra Rossby Centre i Sverige, RCA3. Modellen dekker Europa, og størrelsen på rutene i rutenettet over landområder (oppløsningen) er om lag 50x50 km.

Les mer om klimamodeller i seksjonen Om klimaendring.

Klimascenarioer

Klimamodellene er blitt kjørt fra 1961 til 2100. Den meteorologiske perioden 1961-1990 ble brukt til å validere modellene. Modellresultatene fra denne perioden sammenliknes med målte temperatur- og nedbørsverdier for å bestemme hvor godt modellen representerer klimaet i dag. Perioden 1961-1990 brukes så som referanse for sammenlikning med fremtidens klima.

Les mer om klimascenarioer i seksjonen Om klimaendring.

Usikkerheter

Resultatene som presenteres her, er basert på to utslippsscenarioer (SRES A2 og SRES B2) og én global klimamodell. De globale resultatene er nedskalert ved hjelp av én regional klimamodell (RCA3). Når en analyserer dette materialet, er det viktig å huske på at bare to av mange sannsynlige modellberegninger er presentert. Andre utslippsscenarioer og andre globale og regionale modeller kan gi noe ulike resultater. Dette gjelder særlig kvantitative resultater (f.eks. hvor mye regnet eller hvor mye temperaturen vil øke). For eksempel har studier vist at klimamodellen ECHAM4 gir en endring i temperatur og nedbør om vinteren i det nordlige Europa som er større enn i mange andre klimamodeller.

En annen kilde til usikkerhet er naturlig variasjon. Det kan ikke forventes at klimaet i modellen samstaver med det virkelige klimaet. På en annen side bør en klimamodell av høy kvalitet likevel kunne regne ut gode gjennomsnittsverdier og variasjonen i egenskapene, f.eks. riktig antall kalde og varme vintre i løpet av en 30-årsperiode. De kalde og varme vintrene kan like fullt komme i en annen rekkefølge enn i det observerte klimaet.

Les mer om usikkerhet i seksjonen Om klimaendring.

Sammendrag av de viktigste endringene i utvalgte klimaparametre

I de følgende seksjonene er noen av parametrene produsert av den regionale klimamodellen (RCA3) for Østersjøregionen presentert. Østersjøregionen er vist i samsvar med kravene til BalticClimate-prosjektet som fokuserer på alle 11 land i Østersjøregionprogrammet 2007-2013. Parametrene er plottet som gjennomsnitt per årstid og som anomalier, der gjennomsnittet for perioden 2071-2100 er sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 1961-1990. To scenarioer (SRES A2 og SRES B2) er plottet for hver valgte parameter.

Disse parametrene er valgt fordi de antas å ha felles interesse og uttrykke ulike viktige sider av klimaendring:

» Temperatur
» Nedbør
» Snødekke
» Vind

Klimaendringsscenarioer i målområdene til BalticClimate-prosjektet

Tekst og figurer til klimaendringsscenarioene kan lastes ned som PDF-fil (på engelsk) fra Relaterte filer til høyre.