Planleggingskostnadene, både direkte kostnader via investeringer og indirekte via vedlikehold, må tas hensyn til for å ta økonomisk fornuftige avgjørelser i planleggingen.

Planlegging har innvirkninger på kommuneøkonomien. Ny infrastruktur krever investeringer, og vedlikehold av gammel infrastruktur krever også finansiering. Avgjørelsene som tas i planleggingen, skaper en struktur som blir permanent i mange tiår og forhåpentligvis århundrer. Når slike beslutninger fattes, må det tas hensyn til langsiktig vedlikehold av infrastrukturen.

De direkte investeringskostnadene, inkludert kjøp av land for planlegging, opprettelse av kommunale tjenester (f.eks. vann- og avløpsrør, oppvarming), offentlig transport osv., kan være høye. Jordtype, grunnfjell og landskapstype kan ha mye å si når ny infrastruktur skal bygges. Det er likevel vedlikeholdskostnadene knyttet til nettverk og tjenester som dominerer i de totale planleggingskostnadene. Dersom planleggingsprosessen ikke har lyktes med å ta hensyn til alle relevante aspekter, kan dessuten de indirekte kostnadene bli høye. Eksempler på dette er trafikkulykker, tap av kulturlandskap og synkende tomtepriser.

Den største andelen av investeringskostnadene står organiseringen av tjenester og nettverk (elektrisitet, oppvarming, vann og avløp, veier, IT osv.) for. Grunnleggende tjenester må garanteres innenfor utdannings- og samfunnssektoren. Tjenester som barnehager, skoler, hjemmetjeneste og helsetjenester er kanskje ikke nødvendige når planleggingsprosessen starter, men vil med tiden utgjøre en stor andel av kommunens kostnader for det nye området. I tillegg til relativt høye investeringskostnader for nye strukturer vil også langsiktig vedlikehold kreve finansiering. Bygges de nye områdene innenfor eksisterende infrastruktur, eller i det minste i forbindelse med eksisterende og effektivt utnyttet infrastruktur, blir det rimeligere for kommuneøkonomien på lang sikt.

Den mest grunnleggende forskjellen mellom komplementær og desentralisert planlegging er tidsperspektivet for kostnadene. Mens kommunens investeringskostnader er høye ved komplementær bygging, er vedlikeholdskostnadene på lang sikt lavere. Dette skyldes muligheten til å bruke eksisterende kommunale tjenester. Med desentralisert planlegging er kostnadene derimot forsinket: i begynnelsen, når tjenester etterspørres, er det ikke mange nok innbyggere til å fylle minimumskapasiteten til f.eks. en skole. I slike tilfeller må kommunen organisere transport til områder med eksisterende skoler. Når planleggingen starter i det desentraliserte området kan det dessuten være for sent – byggekostnadene for infrastrukturen blir svært høye, og det er dessuten ikke sikkert at det er mulig å skape en funksjonell romlig struktur, ettersom området er bygd uten planlegging.

Når planleggingskostnader diskuteres, må det også tas hensyn til andre interesseparter. Grunneiere, potensielle nye innbyggere, entreprenører og staten har også økonomiske interesser i planleggingen. Nye arbeidsområder og kommersielle sentra skaper nye jobber og inntekter for kommunen. Hvis det ikke planlegges nøye, kan det imidlertid føre til en mer spredt urban struktur og med tiden skape større kostnader for kommunen.

Se også andre kategorier innen planlegging for skadebegrensning av og tilpassing til klimaendring:

» Lokalt klima og fremtidige klimascenarioer
» Kompakt og mangfoldig urban struktur
» Bærekraftig transport
» Energieffektivitet
» Et komfortabelt og sunt miljø
» Befolkningsdeltakelse og involvering av interesseparter
» Strategisk planlegging