Etabler energieffektive designretningslinjer for områder og bygninger. Tenk etter hvordan områder, steder, bygninger og andre ressurser skal styres og vedlikeholdes på lang sikt. 


Identifiser og frem bruken av fornybar energi

Energiproduksjon og forbruksplanlegging må være en del av både arealplanlegging og økonomisk planlegging. Alternative, bærekraftige og fornybare energikilder, så som solenergi, bioenergi, jordvarmeenergi, vindenergi og biodrivstoff må fremmes. Områder som egner seg for produksjon av fornybar energi, både innen jordbruk og skogbruk, må identifiseres og utnyttes. Bruken av fornybar energi er bare bærekraftig dersom det passer lokalt og ikke skaper konflikter i arealbruk (særlig mellom energi og jordbruk). Logistikken må også regnes med på en bærekraftig måte.

Skap løsninger som minimerer utslippet av drivhusgasser og fremmer energieffektivitet

Bosetninger som er selvforsynte med energi ved hjelp av fornybare kilder må planlegges. Den lokale konteksten bestemmer hvilke metoder som egner seg for passiv design av bygninger og distrikter. På husnivå omfatter dette orientering mot sol og vindretning, forholdet til andre hus og til åpne rom. Boligområder med nullutslipp og passiv boligteknologi må fremmes. Passive (eller nullutslipps) energihus og lavenergibygninger foretrekkes (høyere initialinvestering, lavere vedlikeholdskostnader). Mange teknologiløsninger finnes allerede: varmevinduer, varmepumper, vindturbiner, naturlige luftstrømsystemer osv. Én løsning for å minimere investeringskostnaden i teknologi på bygningsnivå er å dele infrastrukturen med mer enn én bygning. For eksisterende strukturer kan energieffektiviteten økes. En energirevisjon for bygninger og boligområder kan gi nyttig informasjon og avdekke nye muligheter.

Desentralisert fornybar energiproduksjon kan være nyttig, særlig i bygdestrøk med mer spredt bosetning, dvs. små biodrevne varmepumper for små grendesamfunn. Energianlegg som produserer både varme og strøm (CHP) er dessuten mer effektive enn anlegg som bare produserer varme eller strøm. 

Frem nye teknologiske og arkitektoniske løsninger i infrastruktur, områder og bygninger

Bygninger - ikke bare hus, men også kontorer, varehus, fabrikker osv. - må designes slik at de drar nytte av varmeeffektiviteten i tak, skygger, vindbeskyttelse osv. Dette minimerer behovet for oppvarming og avkjøling. Nye løsninger for dette, bl.a. kjøle-varme-kombinasjon, sentralkjøling osv., kan være miljøvennlig og økonomisk på lang sikt. Varmetap bør minimeres på by-, nabolags- og bygningsnivå.

Identifiser den lokale produksjonen og lokale behov

Krev bruk av miljøvennlige, lokale byggematerialer ved nybygg, renovering og landskapsbygging. Bygging basert på lokal produksjon minimerer transporten og er samtidig til fordel for lokale virksomheter.

Minimer avfallsproduksjon og vannforbruk

Håndteringen av avfall og spillvann må være effektiv og brukes som energikilde der det er mulig. For eksempel kan metan produsert i dekomposteringsprosessen brukes som energi eller drivstoff for kjøretøyer. Resirkulering må være obligatorisk og kompostering oppmuntret. Felles resirkuleringssystemer bør planlegges med tanke på brukervennlighet og logistisk effektivitet. Gråvann og avløpsvann må behandles og om mulig brukes til irrigasjon.

Se også andre kategorier innen planlegging for skadebegrensning av og tilpassing til klimaendring:

» Lokalt klima og fremtidige klimascenarioer
» Kompakt og mangfoldig urban struktur
» Bærekraftig transport
» Et komfortabelt og sunt miljø
» Befolkningsdeltakelse og involvering av interesseparter
» Strategisk planlegging
» Kostnader